Lengter, håper, venter

Ånei, jeg gjør det igjen.
Det jeg hater å gjøre,
det jeg vet jeg ikke burde.
SItter oppe hele natten og venter,
går ut og håper på et møte,
er pålogget for å snakke med han.
Lengter, håper, venter.
Legger all min energi i å få sagt noen ord,
bare snakke litt, og dagen blir bedre.
Jeg liker det ikke.
Å la dagen være opp til en annen,
å legge så mye i armene på en som ikke vet,
en jeg ikke vet om vil.
Men det skjer likevel, jeg har ikke noe valg.
Alt jeg kan er å håpe på at han vil litt han også.

img4904

4 kommentarer

josefine - spørsmålsrunde

15.09.2009 kl.17:17

hm, jeg kan sitte på datan lenge for å se om han kommer på, jeg vil på steder han er eller steder hvor jeg kan se han. er det steder det kan være sansynlig at jeg ser han drar jeg dit. men tør jeg å prate med han, nei det tør jeg aldri. i morgen skal jeg på et opplegg, jeg grugleder meg. var en periode usikker på om jeg skulle. men siden han skal dit, blir jeg med, får å se han. det er litt av grunnen hvertfall. selvom jeg litt vil det jeg skal på. noen ting er bare utrolig vanskelig. sikkert teit og lang kommentar, men følte bare å skrive det som kommentar på det innlegget, kjente meg liksom litt igjen eller noe sånn. :)

Anonym håpløst forelsket

15.09.2009 kl.22:10

Kjenner meg så utrolig igjen! Har det helt sånn.. det hele startet for over 1 år siden nå. Da var han mye lenger på avstand fra meg enn nå. Nå kjenner jeg han veldig godt, og jeg har sagt det tiil vennene mine, og jeg sa det til han, og vi kysset og kysset, men jeg vet ikke mer. Det var i slutten av sommer ferien. Jeg vet ikke om han liker meg, om jeg i det hele tatt har en sjans. Men jeg klarer ikke stoppe tenke på han. Og jeg tror han vet det. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Vil så gjerne ha han ved siden av meg bare..bare klemme han. Jeg vil snakke med han for å oppklare det jeg lurer på. Men jeg vet ikke om jeg tør å være så følsom og åpen!! Hva syns dere jeg skal gjøre, håper veldig på noen råd!?

Oda

17.09.2009 kl.23:02

Anonym håpløst forelsket:

Si det! Få det av brystet. I verste fall sier han at han ikke liker deg. Da kan du gå videre å finne deg en som er enda bedre :)

Nå skal ikke jeg gi noen råd på å være følsom og åpen, men det er det beste for begge to om du sier det

carpevitam

20.09.2009 kl.14:46

Anonym!

Jeg er også for at du skal si det, men det er du som kjenner han best og jeg tror du egentlig på en måte vet om han vil reagere greit eller ikke, men det kan hende det sitter litt langt inne. Som jeg har skrevet om før så syns jeg ærlighet, det å kunne være åpne og "nakne" for hverandre, sårbare, er den beste formen for intimitet. Men for å oppnå det må begge to være like nakne, og det er vanskelig å få til, spesielt uten at noen blir såret.

Så må jeg legge til en ting til; er det ikke nettopp spenningen ved det usikre, det du ikke vet, som gjør følelsene enda sterkere? Tror du du vil føle like mye, på samme måte, for ham om du sier det?

Om du klarer å vise deg som følsom og åpen for en annen skal du få æren av å være en av mine helter. Det er noe av det vanskeligste som finnes, å blottlegge seg for en annen, og alle som klarer å la seg selv være sårbare fortjener ære og respekt, synes jeg.

Vet ikke om du fikk så mye ut av svaret, men håper det satte i gang litt tanker, det er i alle fall det jeg tenker akkurat nå.

Skriv en ny kommentar

hits