Synet tilbake

Jeg kaster meg rundt i villrede.
Gråter og smiler,
klemmer, så slår.
Ler mens tårene renner,
unnskylder når jeg burde gå.
Skriker istedenfor å hviske,
klikker når jeg burde forstå.
Snur ikke ryggen til før det er for sent.
I ettertid er alle tegnene tydelig der.
Men jeg ser det ikke før altfor sent,
jeg ser det ikke før nå.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits