Ikke enda en pustepause

Når oppvasken er ferdig,
senger er skiftet, gulvet er rent, og alle lekser er gjort.
Når det ikke er mer på tv, ingen filmer igjen å se,
ingen venner å ringe, ingen å snakke med.
Når alt er gjort, og det ikke er noe å gjøre, det er da det kommer.
Ensomheten, angsten, pusten, tårene.
Det er umulig å hindre det, det angriper meg bakfra hver gang,
til og med når jeg ser etter det, forventer det, så overrasker det.
Jeg trenger noen minutter på å hente meg inn igjen.
Felle noen tårer, få pusten under kontroll.
Av og til går det, av og til ikke.
Det er de øyeblikkene som bestemmer hvordan resten av dagen blir.
Klarer jeg å finne noe å distrahere meg med denne gangen,
eller drukner jeg meg selv i følelser til jeg sovner igjen?

img3547

Én kommentar

Maiken

26.10.2009 kl.18:36

Nydelig skrevet. Vet akkurat hva du mener ..

Skriv en ny kommentar

hits