Nylimt

Jeg hadde muligheten i dag, til å si det som det er.
Istedenfor smilte jeg bare, svarte at alt er på bedringens vei, jeg får hjelp nå.
Det er det jeg alltid svarer.
Det er kommet til det punktet der det ikke lenger holder med å si at jeg har problemer,
jeg må åpne meg selv for å føle dem også.
Slippe skuldrene ned, stikke et hull i den innvendige bobblen, og la det som kommer av følelser komme.
Det er bare det at jeg er redd, livredd for at jeg ikke skal klare å samle meg selv igjen etter det.
Og det er den samlede meg alle rundt meg kjenner.. hva skjer hvis jeg kræsjer og går i tusen biter?
Limet fra sist gang lukter fortsatt nytt.

img5771

Én kommentar

martha

05.11.2009 kl.17:34

Så nydelig bilde.

Skriv en ny kommentar

hits