Gidder ikke halvhjertet

Det er et patetisk, halvhjertet, lite forsøk på noe vi bare burde gi opp.
Hvor lenge skal vi fortsette med dette før vi kaster inn håndkleet?
Hvor lang tid vil det ta før vi innser at det ikke er noe poeng å prøve lenger?
At det aldri vil bli det samme som det en gang var.
At vi har vokst for mye, forandret oss så forskjellig.
En kaffe en gang i blant kanskje, men noe mer enn det?
Jeg vet ikke om jeg gidder å prøve mer, når jeg ikke får noe glede tilbake.
Hvorfor bruke mye energi på noe som ikke lønner seg uansett?
Jeg kjenner dem ikke lenger, de kjenner ikke meg, vi bare bruker halvhjertet, halvdød tid sammen nå og da.
Hvorfor ikke bruke den tiden på noen jeg vet og merker at jeg gleder, som gleder meg tilbake igjen?
Det er trist å tenke det, si det, innrømme det, men de må da ha tenkt det samme de også?
Det er bare sånn det er blitt.
Jeg gidder ikke å være den eneste som prøver.

img1811

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits