Mareritt, eller vond drøm

Det har gått opp for meg hvor glad jeg er i han.
Det kom til meg gjennom et mareritt.
Frykten for å miste han, den sterke smerten i brystet, kvalmen i magen,
redsel, nervøsitet for å gjøre noe feil, for å presse for mye, fortvilelse.
Det var sånn jeg fant det ut, at det er fordi jeg virkelig bryr meg om noen, om han.
Bare han.
At jeg ikke kan miste han.
At det vonde marerittet ble til en god drøm, lenge etter at jeg hadde våknet.
Og nå er den følelsen i meg hele tiden. Sterkt, levende.
Glede, kjærlighet, et sterkt bånd til denne personen, som aldri gir seg fordi han vet det er det jeg trenger.
Den eneste jeg virkelig er knyttet til, og ikke kan klare meg uten, er han.
Det kom til meg gjennom en ekkel drøm.

img2757

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits