Kortslutning

Søndag, endelig, dagen han kommer hjem.
Uka har vært annerledes uten han, kveldene har vært tyngre.
Men jeg har vært glad, for jeg har noe jeg villet fortelle,
noe viktig noe, som jeg kom fram til rett før han dro.
At han er viktig for meg, at jeg er glad i han, at han får meg til å føle igjen.
Kvelden kommer og telefonen ringer.
Det er ikke det samme, noe er feil, han er annerledes.
Jeg kjenner det vanlige stikket når han forteller det han har opplevd uten meg,
men følelsen av å være sterkt knyttet til han, til å virkelig bry meg, den følelsen er borte.
Kanskje det bare er tidspunktet, humøret mitt,
men jeg utelater å fortelle han at han er viktig, at jeg er glad i han, at han får meg til å føle igjen.
Jeg må virkelig kjenne de ordene i kroppen for å si det, og nå er bare ikke riktig tid, kanskje i morgen..
Jeg trekker meg unna.

img1798

2 kommentarer

► ElisabethMarie

16.11.2009 kl.11:33

Fin blogg! : D

R e b e c c a

16.11.2009 kl.11:36

Fint bilde :D

Hvem er finest: http://rmoen.blogg.no/1258367158_hvem_er_finest.html ?

Skriv en ny kommentar

hits