Stillhetsfilosofi

En ny sjanse til å bli kjent med en gammel bekjent.
Mye er som før, men vi er mye eldre nå, nesten ti år.
Det er behagelig, avslappende, vi bare sitter sammen, sier noen ord nå og da.
Jeg lurer på hvorfor alle er så redde for stillhet, sier jeg litt ut i lufta.
Han legger hodet litt på skakke.
Man vet jo at man er blitt gode venner når man kan være sammen uten å måtte fylle stillheten hele tiden,
at det blir en behagelig stillhet og man ikke alltid må snakke tull.
Han smiler, for han skjønner at jeg på en måte snakker om han og meg akkurat nå.
Mennesker vil ikke ha stillhet, for da tenker de på alt det negative de ellers snakker bort, svarer han.
Vi blir stille igjen, tenker på det han sa, ikke på ting vi ikke vil tenke på,
for når vi er sånn sammen, trives med hverandres stillhet, bare nyter tilstedeværelsen av hverandre, så er de vonde tankene borte uansett.

pc030410

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits