Snøfnugg

Jeg venter på han på samme sted som jeg stod i sommer.
Da vandret jeg rundt og håpet på å møte han,
nå møter vi hverandre, med vilje begge to.
Da var det lys dagtid, nå er det mørk natt.
Kontrastene er tydelige, men mye er fortsatt likt;
jeg bare må møte han, og jeg vet ikke hvorfor.
Det er den første ordentlige snødagen, det hvite har aldri vært vakrere.
Vi holder rundt hverandre, speider ut mot lysene som speiler seg i snøteppet.
Snakker om alt og ingenting, fortid og framtid.
Lærer å kjenne, lærer å forstå.
Et snøfnugg lander på øyevippen min, og han fjerner det forsiktig.
Jeg smiler opp mot han, han smiler tilbake, lener seg fram og kysser meg.
Dette er sånn det skal være, tenker jeg, og lar meg selv nyte alt ved denne natten.


Riktig bilde kommer med tiden..

4 kommentarer

Charlotte S.Eikrem

15.12.2009 kl.11:03

Haha, bildet passer perfekt :D

Charlotte S.Eikrem

15.12.2009 kl.11:12

sv: Lang lukkertid me speilrefleks kamera ;)

Benedicte Gjersdal

15.12.2009 kl.12:32

søtt skrevet :)

15.12.2009 kl.14:33

"Da vandret jeg rundt og håpet på å møte han,

nå møter vi hverandre, med vilje begge to."

Du skriver kjempe fint!

Skriv en ny kommentar

hits