Riktig natt

Jeg får det ikke ut av hodet.

Han og meg, i hverandre, på toppen av utsikten.

Natt, kaldt og snø, damp fra munnen.

Stjernene og gatelyktene som dempet belysning,

bare hverandre å varme seg på.

Vi er både barnslige og voksne der vi står,

det er nysnøen sin skyld, og nyforelskelsen, den har ofte den effekten.

Vil stå og nyte synet av det hvite, rene, men også leke i det og ha det gøy.

Svaier fram og tilbake, med armene om og i hverandre,

som en skikkelse, ikke to individer.

Munnen hans mot øret mitt,

hvisker ting han ikke har fortalt på lang tid.

Jeg lukker øynene og lar han ta meg med dit.

Alt er riktig denne natten.

Han og meg, det spontane møtet, dampen fra munnen og snøen, betroelsene.

Og jeg får det ikke ut av hodet,

at jeg har muligheten til flere netter som dette, at det ikke bare var fantasi.

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits