Unormalt

Jeg har det så utrolig godt for tiden, og han er grunnen.
Er oppslukt, får ikke nok, og jeg klarer ikke bestemme meg for om det er en god eller dårlig ting.
Vi er nesten alltid sammen, så jeg ikke får tid til å fange de små øyeblikkene lenger,
de er som regel tydeligst når jeg er alene.
Han gjør meg svaksynt, uforsvarelig og dum, og på en måte er det bra,
for jeg har aldri hatt det sånn tidligere, og det er dette jeg alltid har hatt lyst på. Tror jeg.
Jeg faller for han, og foreløpig er det inn i hans armer, hans endeløse, trygge favn.
Det føles godt, og vanligvis ville jeg tatt en pause nå, trukket meg tilbake for å tenke, få litt avstand,
men kanskje det er der jeg alltid gjør feil, så nå skal jeg lavære. Og se hva som skjer.


Én kommentar

Linda Tollan Berntsen

28.12.2009 kl.01:13

Det høres fantastisk ut! Ikke trekk deg tilbake. :-)

Skriv en ny kommentar

hits